Våren 2006 ble jeg interjuet av redaksjonen i NSHK, med et besøk på kennelen av Tora Kleven. Et av spørsmålene jeg ble stillet var min oppfatning om avl av Siberian Husky i de årene jeg har hvert med.
En av kommentarene var den svindel, slik jeg og andre med meg oppfatter det, Harris Dunlap bedrev da han solgte registrerte SIberian Husky så lenge som 10 år etter at han hadde den siste SH på kennelen. Denne mangel på hederlighet startet med innporten av Zero`s Bumper i ca. 1977. Bumper var en meget pen hund og meget SH lik. Man så ingen grunn til å tvile på dens korrekte opprinnelse på hva man så der og da. Tvilen kom da avkommene gjorde sitt inntog, for meg på NSHK`s høstsamling på Tromøya i 1979. Som rimelig fersk i gamet var man jo ydmyk i sin uttale, og forsiktig med å komme med bastante meninger uten grunnlag. Diskusjonen gikk innad i klubben, men mange var av den mening at var hundene registrerte, var alt i orden. Innporten fortsatte deriblant med Zero`s Sparky som jeg med selvsyn så hjemme hos Christen Rose Andersen i Lier. Hunden var uten underpels, og med meget fremhvede testikler og penis uten noen pelsbekledning. Ut i fra den viten og kunnskap jeg hadde tiilegnet meg, stillte jeg meg derfor tvilende til Sparkys renrasede forutsetninger. Da jeg uttrykte min tvil til Christen, svarte han meg følgende: Jo han kunne jo være enig i det, men rasen tillot jo så stor variasjon i populasjonen, og så trengte vi jo noe nytt blod i rasen: sitat slutt. Siden flommet det over med Zero hunder. Zero`s Ruhu, Zoro`s Cider, Zero`s Milky Way, Zero`s Midnight Mauler, Zero`s Spaceman og naturligvis som over, Zero`s Bumper og Zero`s Sparky. Så har vi innavlete individer som Harris S59449/79 og Zero S59451/79 som igjen og igjen preget avlen i åtti årene. På midten av 1980 var Dr. David Kronfeldt, tyve år som veterinær hos Harris Dunlap, på besøk i Norge. Han uttalte i klartekst til endel hundekjørere på spørsmål om bl. annet Zeros Bumper. Bumper er ingen Siberian men en Alaskan Husky som het Zero`s Thorn, og at papirene var fikset. I ettertid ser man jo at Zero hunder er infisert i det meste av rasen i dag, og vanskelig å komme utenom. Men hvor er det blitt av hundekjørerene fra dengang som som drev aktivt med Zero hunder? Bortsett fra en mann som fortsatt avler med Zero, er samtlige godt over til blandingshunder og Alaskan Husky innporter, eller og avluttet sine karrierer som hundekjører. To utøvere fra dengang er fortsatt uten Zero blod på kennelen. ( tilgi meg vis jeg tar feil, det ville isåfall være en glede) Det er Karsten Grønås og undertegnede.
Hva er det så som er så galt med Zero hunder? En del av mine innveninger er dårlig underpels, dårlige tredepoter, tung benstamme og merkbart behov for mere mat. Altså egenskaper som kjennertegner blandingshunder, kontra renrasede SHer. Pelsen på en SHer er opprinnelig tilpasset et klima som kan bli under 70 grader kalt. Da sier kvaliteten seg selv. Potene likeså, de skal være høye og pelskledde og ha nedsatt temperatur i disse for å forhindre ising. En Siberian har lettere benstamme, da veggene på benpipene er tynnere for at margen som fører blod og næring skal ha lettere adkomst til prekære deler av kroppen. Dette er elementære kvaliteter som en SH bør ha, og som Zero hunder etter mitt sjønn mangler mer eller mindre alt etter hvor stort innslag det er av renraset SH.
Mange Zero hunder er bra trekkhunder, men var de bra nok? Da er det grunn til å spørre de som kjørte og avlet disse hundene, om hvorfor de har godt over til blandingshunder.
Hvorfor holde på med Siberian Husky?
Hvis man tenker hundekjøring spesiellt, vil det for mange være et godt spørsmål. For meg selv er det med årene nærmest blitt et kjærlighetsforhold i den grad man kan kalle det det. Netopp fordi den har de polare egenskapene,har hvert en brukshund kanskje gjennom 3 tusen år, er det vel muligens det nærmeste man kan komme selveste urhunden i dag. At noen SHer i tillegg er meget gode hunder, er nok en god medvirkende årsak. Genene ligger der. J. Runyan skriver på sin nettside om Alaskan Husky, at den moderne hundekjøringen begynte på begynnelsen av 19 århundre med blant annet John "Ironman" Johnsen, Leonard Seppala m.flere. Disse kjørte inporterte Sibir hunder, og vant bl. annet All Alaskan Sveepstakes flere år på rad. Det kan også nevnes at Johnsen i 1910 kjørte dette løpet 10 timer raskere enn Rick Swenson gjorde i 1983. Min oppfatning er derfor at genetisk sett er Sibirian Husky en like god trekkhund som Alaskan Husky, men at mye er ødelagt med dårlg avl og registrering myntet på utstilling. Det finnes faktisk SHer i dag som matcher de beste Alaskans, men de er få.
Hvorfor skrive dette innlegget nå?
Jeg har på en viss kakkerlakk side blitt beskylt for å drive maktkamp og komme med drittprat av en Didrik Sand, ikke ved navn, men ved henvisning til Zero debatt i huskybladet, som ikke var noen debatt, men et intervju. Samt sørge for at det ikke kommer nye folk til miljøet. En sterk påstand i seg selv. At man samtidig er høvding og selvutnevnt autoritet, er en situasjon jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er synd at hr. Sand lar følsene ta overhånd fordi en selvutnevnt autoritet eller makrtarrogant gamling som dauer snart eller legger opp, desverre ikke har fortalt Didrik Sand hvor flink han hadde hvert som gjorde den bragden å fullføre F 300 med en Siberian Husky som var Jonas hans Zerohund skal vite. I mine ører høres hr. Sand ut som en furtegutt som lar følsene råde, og ikke er villig til å engang prøve å sette seg inn i sak. Ikke noe ydmykhet der i gården nei. Det er mange "verdensmestere" med tre år på baken. Men de fleste blir borte, og takk for det.
PS!! Didrik Sand. Den gamlingen du nevnte han daua ikke selv om det var ganske nære.
Siberian Husky hilsen
Frode.
Med vennlig hilsen
Frode Bakke |
